Stolt som ei høne!

I dag løp jeg så fort og så lenge at da jeg stoppa, gikk jeg og vippa litt opp og ned. Du vet, akkurat som om det er springfjær i skoa? 

Jeg har i allefall ikke kjent den følelsen på hundre år. Det slo meg at det minnet meg om Tordenskioldløpet i Trondheim, så mulig det var siste gangen jeg hadde den følelsen. Og det er da faktisk ca 100 år siden. 

Og en annen ting som slo meg: jeg løper på tærne! Det er jo ikke rart at jeg føler meg lett, til tross for 85 kilo. Jeg spretter jo faktisk litt uten at jeg vet det! 

I dag ga jeg bånn gass gjennom skogen. Jeg løp 2 km uten å stoppe – det var det første målet, og så løp jeg 2,8 til i ganske grei fart og med noen stopp for å få igjen pusten etter spurter opp bakkene. Alt dette på 38 minutter. Jeg er så stolt! 

Jeg har en stemme inni meg som roper: «Kom igjen din forbanna latmark, dette greier du! Du har store lunger! Du har sterke ben! Du er frisk! You can do it!» 

Jeg nevnte dette til Konemor og hun lurte på om jeg ikke snart skulle vurdere en snillere variant av militærstemmen, en som fortalte meg hvor flink jeg er, ikke hvor lat jeg er.

Jeg skal tenke litt på det. 

Det er jo ingen vits i å ta heeeelt av på egne vegne? 

(Men en seiers-selfie i farta er det alltids tid til.)

Jeg drar til Budapest i dag, og hvis noen har tips til hva jeg MÅ spise eller drikke eller se eller hvor jeg kan danse meg gjennom natta, er de hjertelig velkomne. 

(Derav innsatsen i dag, jeg måtte løpe opp litt poeng. Høhø.) 

Ha en god dag! 🙂 
xxx

Fru Perez 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s